Her beskrives ulike typer fysisk aktivitet som har ulike kvaliteter ved seg. Med god variasjon mellom ulike typer fysiske aktiviteter, kan en påvirke barns utvikling på mange områder, det være seg barns fysiske utvikling, barns kognitive utvikling og læring, samt barns sosio-emosjonelle utvikling. De fire typene av fysisk aktivitet som er beskrevet under, er selvsagt sammenvevde (som figuren under viser), og ofte har aktivitetene både moderat til høy intensitet, er motorisk utfordrende og kognitivt engasjerende på samme tid. Tenk for eksempel på Lenkesisten i skogen. Her løper barna med høy intensitet, de får motorisk utfordring gjennom å løpe på ulendt terreng, samtidig må de også være kognitivt engasjert for å kunne fange eller unngå å bli fanget av andre barn. Under er det fire korte videosnutter som beskriver fire ulike typer fysisk aktivitet.
Moderat/høy intensiv lek
Aktiviteter av moderat til høy intensitet er aktiviteter som fører til en vesentlig økning i barns energiforbruk. Med andre ord er dette aktiviteter som fører til at barna blir andpustne, varme og slitne. Eksempler på aktiviteter og leker av moderat til høy intensitet er grovmotoriske aktiviteter der de store muskelgruppene brukes, som ved løping, hopping og hinking. Aktiviteter som øker energiforbruket, gjør at musklene krever mer næringsstoff og oksygen. Dette fører til ulike positive treningseffekter i musklene, i hjertet og respirasjonssystemet, i nervesystemet og i hjernen. Aktivitetene kan gjennomføres inne og ute, og organiseres på mange ulike måter, med stor variasjon. Norske og internasjonale retningslinjer gir råd om at barnehagebarn får 60 minutter daglig i moderat til høy intensitet.
Motorisk utfordrende aktivitet
Motorisk utfordrende aktiviteter er ulike aktiviteter som krever at barna må strekke seg og konsentrere seg for å gjennomføre aktiviteten. Dette gjør at barna lærer nye og vanskeligere bevegelsesmønster. Viktige motoriske ferdigheter er ulike grovmotoriske bevegelsesmønster som gjerne deles i tre områder; forflytning, objektkontroll og balanse, i tillegg til koordinasjon og rytme. Aktiviteter som utfordrer forflytning er for eksempel løping, hopping og hinking. Aktiviteter som utfordrer objektkontroll er kast, spark og mottak av for eksempel ball, ertepose eller lignende. Aktiviteter som utfordrer balanse vil være å gå på linje, stå på en fot, hinke og lignende. Mange bevegelsesmønstre vil kreve god øye-hånd og øye-fot koordinasjon, og de ulike områdene vil også overlappe i ulike sammensatte aktiviteter og leker, som for eksempel fotball. Læring av nye bevegelsesmønstre skjer gjennom at barna blir utfordret i ulike aktiviteter, enten ved økt vanskelighetsgrad i kjente bevegelsesmønstre eller gjennom å introduseres for nye bevegelsesmønstre. I motsetning til aktiviteter av moderat til høy intensitet, der intensitet og kvantitet (hvor mye) er viktig, er kvaliteten på bevegelsesmønsteret som regel viktigere for å skape motoriske utfordringer.
Kognitiv engasjerende lek
Kognitiv engasjerende fysisk aktiv lek er leker og aktiviteter som barna syns er meningsfulle og engasjerende, og som ofte er komplekse å gjennomføre. Typiske eksempler er ulike typer av regelleker, jage- og fangeleker og lagspill der en må handle etter regler, i tillegg til med- og motspillere. Slike aktiviteter krever at en må huske informasjon (regler) og deretter handle etter informasjon som en tilegner seg underveis, for eksempel hva andre gjør, hvor de forflytter seg, og hva som er lurt å gjøre for å nå målet, skåre eller fange noen. Regler kan varieres for å endre premissene for aktiviteten og dermed gjøre leken mer krevende. Slike aktiviteter setter krav til barnas kognitive funksjon, inkludert det å huske informasjon, gjøre valg, hemme planlagte bevegelser, være fleksibel og strategisk. Slik kan aktivitetene utfordre barnas selvregulering både knyttet til fysiske handlinger og adferd, planlegging og valg, og tanker og følelser, og slik sett fremme både kognitiv og sosio-emosjonell selvregulering.
Fysisk aktiv læring
Fysisk aktiv læring er fysisk aktivitet koblet med andre fagområder i Rammeplanen. Målet med aktiviteten er tosidig, både å være mer i aktivitet gjennom barnehagedagen uten å redusere annet innhold, og samtidig fremme læring gjennom en kroppsliggjøring og konkretisering av innhold. I tillegg kan det å være i fysisk aktivitet mens en arbeider med tema øke konsentrasjonsevnen. Slik er fysisk aktiv læring en metode for lek og læring som kan brukes i arbeidet med andre aktiviteter for eksempel koblet til språkutvikling, forståelse av tall, rom og form, eller naturkjennskap. Noen aktiviteter kan foregå parallelt med annen læring (uten å være integrert med læringsmålet), for eksempel ved bruk av stafetter i kombinasjon med læring av ord/begrep, der løping ikke direkte er koblet til ordene/begrepene som skal læres. Andre aktiviteter kan være integrerte med andre læringsmål, som for eksempel ved å forme bokstaver og tall med kroppen, hoppe eller hinke med et spesifikt antall repetisjoner for å lære tallrekken, eller ved å måle og bevisstgjøre mengde og rom ved bruk av kroppen. Fysisk aktiv læring kan være en god måte å gjøre læring i barnehagen mer lekpreget, meningsfull og morsom.